Trikotasje betyr strikket tekstil, og fabrikken produserte plagg i bomull og ull fram til fabrikken stengde i 1989. Du kjenner kanskje varemerket Krone, kvalitetsmerket på undertøyet som kommer fra trikotasjemuseumet i Salhus. Opp gjennom åra har blitt produsert korte og lange undikkar, undertrøyer med kort eller lang arm, sportskler, sokkar, kluter og anna.
Da vi var på besøk hos museumet fikk vi se hvordan alt blei laget, fra ull til ferdig produkt. Vi fikk kjenne lukten som hang igjen i veggene, kjenne på følilsen av og være i fabrikken som i dag er et museum i en god stund. Vi fikk også se maskinene som de brukte til og utføre arbeide. Jeg selv opplevde museumsbesøket som spennende og lærerikt. Det var også mangen maskiner som virket den dag i dag som vi fikk se hvordan fungerte. Om noen av maskinene var i ustand forklarte guiden vår veldig godt hvordan de virket før de blei ødelakt. Det var også en ganske fasinerende film på museumet som vi fikk se. Der folk som hadde vert ansatt i fabrikken fortalte om hvordan verdagen deres var når de jobbet i fabrikken var.
Mellom 1865 og 1888 var arbeidsstokken rundt 50-60 personer. Fabrikasjonen i den tidlige fasen var etter dagens begreper temmelig primitiv. I begynnelsen kjøpte fabrikken ferdigspunnet garn fra Arne Fabrikker, før den etter noen år fikk egne spinnemaskiner. Salhus vokste masse på grunlag av fabrikken og i 1875 var det 200 bosatt i Salhus.
Reorganisering i 1888
Uheldige investeringer i andre foretak medførte at fabrikken gikk konkurs i 1888. Maskiner, anlegg, arbeiderboliger, skolebygg og direktørbolig blei lakt ut for salg. Virksomheten ble etter dette reorganisert som aksjeselskap med Ph. Clausen som disponent og etter hvert som dominerende eier. I 1894 etablerte den eldste sønnen til Ph. Clausen - Jürg Clausen : Salhus Væverier som en selvstendig bedrift. Bedriftene var imidlertid to separate foretak, og Salhus Væverier drev kun med stoffproduksjon og hadde en mindre arbeidsstokk enn trikotasjefabrikken.
I 1888 ble det vi i dag kjenner som Salhus Tricotagefabrik etablert. Fabrikken gikk da inn i en moderniseringsfase med tanke produksjonsutstyr og anlegg. Det ble investert i nye maskiner og etter 1900 og utover på 1910- 1920 - og 1930-tallet ble fabrikkanlegget forbedret og bygget ut. De fleste maskinene ble i løpet av 1920-tallet drevet av elektromotorer. På samme tid ble det bygget nye arbeiderboliger i nærheten av fabrikken, for å løse boligproblemet som fulgte av veksten i produksjon og antall sysselsatte fra slutten av 1890-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 arbeidet omkring 140 mennesker ved fabrikken, og i 1930 hadde fabrikken mellom 190 og 200 ansatte, og i begynnelsen av 1940 var det nesten 290 ansatte ved fabrikken.
1950- og 1960-tallet var fabrikkens storhetstid med tanke på sysselsetting og produksjon. I oktober 1957 var antall ansatte ved fabrikken oppe i 360 personer. Arbeidsstokken var fordelt på 30 funksjonærer og 330 arbeidere. Blant arbeiderne var det 206 kvinner og 124 menn. Salgsverdien av egen produksjon var dette året på 13 550 546 kroner. På begynnelsen av 1980-tallet kom fabrikken inn i en økonomisk krise. På grunn av salgssvikt og økt konkurranse med billigvarer, ble produksjonen i Salhus for dyr. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.
Museet er aktiv i det nasjonale nettverket for arbeiderkultur og nettverk for teknikk og industrihistorie. Me jobber også fagleg samen med dei andre elleve nasjonale industrimmina. Samt i nettverk knytt til bygg og anlegg.
her er noen av maskinene som blei brukt for og lage produktene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar