catwalk !

Remix design var oppgaven vi blei gitt. Omtrent alle tok den på strak arm og gledet seg til og komme i gang. Noe nytt i skole hverdagen er kjekt. Vi begynte og se litt i blader og på internett etter inspirasjon. Vi fikk også se litt av hva de som gikk design og håndverk i fjord lagde da de skulle ha catwalk oppvisning.

Jeg fikk fort en ide som jeg var fornøyd med.  Og etter litt skissetegning og utprøvning var ideen min klar for og bli satt i gang. Jeg begynte med å lage en plakat der det sto at jeg samlet inn tomme snusbokser til skoleprosjekt.  Etter det lagde jeg to hull i hver av de snusboksene jeg allerede hadde. Så begynte jeg og lage en avstøpning av overkroppen. Den måtte stå og tørke noen dager, men da den var ferdig hadde jeg vaselin på og lagde lim så klippet opp læret biter som jeg skulle bruke til og lime på. Da det var tørket tok jeg den av og «vips» så hadde jeg grunnlaget til overdelen til kjolen min. jeg sprayet den svart og gikk ut for og leite etter steiner som jeg kunne ha som pynt på den.  Når jeg hadde funnet steiner vasket jeg de og lot de tørke. I mellomtiden hadde jeg fått inn mange snusbokser så jeg hadde mange hull og lage. Det gikk ikke så fort men med hjelp fra medelever blei det og tilslutt ferdig.  Men da alle boksene hadde fått to hull i seg og blitt tredd inn på en sterk trå som var blitt sydd fast i et litt tykkere bånd som kunne knytes rundt livet bestemte jeg meg for at de skulle bli blå alle sammen. Og jeg hadde prøvd ut at det ikke virket å spraye de for det ville ikke sitte på dem. Dermed blei det til at jeg blei sittende og male en og en. Kjedelig var det men de blei veldig fint tilslutt.

Da kjolen endelig var ferdig fikk vi enda en oppgave som gikk på styling, altså har og sminke. Jeg var så heldig at jeg blei tregt ut til å får møte en frisør som kom på besøk for og gi tips. Han ga meg noen smarte enkle tips til hvordan jeg kunne ha håret. Men noen utprøvninger kom jeg frem til at jeg skulle ha det greid bakover i en lav hestehale som blei tupert så mye så den kunne. Jeg tenkte at det var en grei måte og ha håret på uten at det skulle ta fokus fra kjolen. ( har ikke bilder av håret slik som det skulle være ) 

Sminken derimot blei drastisk mer utmerket. Jeg bestemte meg for og ha blodig røde lepper, tre par med løs vipper og en linjesom gikk under øynene med blått glitter. 

Alt i alt syns jeg detter var en kjekk oppgave som jeg veldig gjerne skulle gjort igjen en gang til i år.

Norsk Trikotasjemuseum i Salhus

Salhus Tricotagefabrik blei etablert i 1859, og i 2001 opnet Norsk Trikotasjemuseum i det gamle fabrikklokalet.
Trikotasje betyr strikket tekstil, og fabrikken produserte plagg i bomull og ull fram til fabrikken stengde i 1989. Du kjenner kanskje varemerket Krone, kvalitetsmerket på undertøyet som kommer fra trikotasjemuseumet i Salhus. Opp gjennom åra har blitt produsert korte og lange undikkar, undertrøyer med kort eller lang arm, sportskler, sokkar, kluter og anna.

Da vi var på besøk hos museumet fikk vi se hvordan alt blei laget, fra ull til ferdig produkt. Vi fikk kjenne lukten som hang igjen i veggene, kjenne på følilsen av og være i fabrikken som i dag er et museum i en god stund. Vi fikk også se maskinene som de brukte til og utføre arbeide. Jeg selv opplevde museumsbesøket som spennende og lærerikt. Det var også mangen maskiner som virket den dag i dag som vi fikk se hvordan fungerte. Om noen av maskinene var i ustand forklarte guiden vår veldig godt hvordan de virket før de blei ødelakt. Det var også en ganske fasinerende film på museumet som vi fikk se. Der folk som hadde vert ansatt i fabrikken fortalte om hvordan verdagen deres var når de jobbet i fabrikken var.

Mellom 1865 og 1888 var arbeidsstokken rundt 50-60 personer. Fabrikasjonen i den tidlige fasen var etter dagens begreper temmelig primitiv. I begynnelsen kjøpte fabrikken ferdigspunnet garn fra Arne Fabrikker, før den etter noen år fikk egne spinnemaskiner. Salhus vokste masse på grunlag av fabrikken og i 1875 var det 200 bosatt i Salhus.

Reorganisering i 1888

Uheldige investeringer i andre foretak medførte at fabrikken gikk konkurs i 1888. Maskiner, anlegg, arbeiderboliger, skolebygg og direktørbolig blei lakt ut for salg. Virksomheten ble etter dette reorganisert som aksjeselskap med Ph. Clausen som disponent og etter hvert som dominerende eier. I 1894 etablerte den eldste sønnen til Ph. Clausen - Jürg Clausen : Salhus Væverier som en selvstendig bedrift. Bedriftene var imidlertid to separate foretak, og Salhus Væverier drev kun med stoffproduksjon og hadde en mindre arbeidsstokk enn trikotasjefabrikken.

I 1888 ble det vi i dag kjenner som Salhus Tricotagefabrik etablert. Fabrikken gikk da inn i en moderniseringsfase med tanke produksjonsutstyr og anlegg. Det ble investert i nye maskiner og etter 1900 og utover på 1910- 1920 - og 1930-tallet ble fabrikkanlegget forbedret og bygget ut. De fleste maskinene ble i løpet av 1920-tallet drevet av elektromotorer. På samme tid ble det bygget nye arbeiderboliger i nærheten av fabrikken, for å løse boligproblemet som fulgte av veksten i produksjon og antall sysselsatte fra slutten av 1890-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 arbeidet omkring 140 mennesker ved fabrikken, og i 1930 hadde fabrikken mellom 190 og 200 ansatte, og i begynnelsen av 1940 var det nesten 290 ansatte ved fabrikken.

1950- og 1960-tallet var fabrikkens storhetstid med tanke på sysselsetting og produksjon. I oktober 1957 var antall ansatte ved fabrikken oppe i 360 personer. Arbeidsstokken var fordelt på 30 funksjonærer og 330 arbeidere. Blant arbeiderne var det 206 kvinner og 124 menn. Salgsverdien av egen produksjon var dette året på 13 550 546 kroner. På begynnelsen av 1980-tallet kom fabrikken inn i en økonomisk krise. På grunn av salgssvikt og økt konkurranse med billigvarer, ble produksjonen i Salhus for dyr. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.
Museet er aktiv i det nasjonale nettverket for arbeiderkultur og nettverk for teknikk og industrihistorie. Me jobber også fagleg samen med dei andre elleve nasjonale industrimmina. Samt i nettverk knytt til bygg og anlegg.


                                        her er noen av maskinene som blei brukt for og lage produktene.

                        Her er det kjente Krone merket, og under en en underdel av Kronemerket's ullundertøy.

Land Art

Hva er land art ?

Stedskunst (Engelsk: Land Art, stedbestemt kunst) er en kunstbevegelse som oppstod i USA i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene.

Det er en kunstform der naturen spiller en sentral rolle, enten i selve kunsten eller som kulisse.

 Å lage mønster/system/rytme i naturen, og av materialer vi finner i naturen.

Fotografere/dokumentere dette.

 

                                                    bilder fra : http://www.google.com/

 

Vi har også lagd land art her på skolen. Her er noen bilder fra det vi lagde.

 

                                                                 Hva syns du ? :-)